{"id":857,"date":"2024-07-29T13:23:57","date_gmt":"2024-07-29T09:53:57","guid":{"rendered":"https:\/\/qandilpress.news\/kurmanci\/?p=857"},"modified":"2024-11-17T13:23:17","modified_gmt":"2024-11-17T09:53:17","slug":"ekrem-berekat-soresa-rojava-li-ser-bingeha-zihniyeta-demokratik-u-ji-felsefeya-reber-ocalan-hatiye-avakirin-kurden-suriye-edi-baweriya-xwe-bi-hezen-navneteweyi-nay","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/qandilpress.news\/kurmanci\/2024\/07\/29\/ekrem-berekat-soresa-rojava-li-ser-bingeha-zihniyeta-demokratik-u-ji-felsefeya-reber-ocalan-hatiye-avakirin-kurden-suriye-edi-baweriya-xwe-bi-hezen-navneteweyi-nay\/","title":{"rendered":"ekrem Berekat: \u015eore\u015fa Rojava li ser bingeha z\u00eehniyeta demokrat\u00eek \u00fb ji felsefeya R\u00eaber Ocalan hatiye avakirin \/ Kurd\u00ean S\u00fbriy\u00ea \u00ead\u00ee baweriya xwe bi h\u00eaz\u00ean navnetewey\u00ee nay"},"content":{"rendered":"<p style=\"direction: ltr;\">Hevpeyv\u00eena taybet a Qend\u00eel Pr\u00eass\u00ea li gel rojnamevan\u00ea RojAvay\u00ea Kurdistan\u00ea, ekrem Berekat<\/p>\n<p style=\"direction: ltr;\"><strong>Qend\u00eel Pr\u00eass: Weke h\u00fbn j\u00ee dizanin, em di salvegera \u015fore\u015fa Rojavay\u00ea da ne, yekem ti\u015ft\u00ea ku h\u00fbn dixwazin bi me re li ser p\u00eavajoya \u015fore\u015fa Rojava biaxivin \u00e7i ye?<\/strong><\/p>\n<p style=\"direction: ltr;\">ekrem Berekat: Weke h\u00fbn znin \u015fore\u015fa rojava dikeve sala xwe a 11hem\u00een de. \u015eori\u015fa bak\u00fbr rojhilatsa sur\u00ee taybetmendiyek\u00ee xwe ya taybet heye. \u015eori\u015fek\u00ee civak\u00ee exlaq\u00ee poltik hat li dar xistin. Ferq \u00fb cudatiya w\u00ea ji hem\u00ee \u015fori\u015f\u00ean ditir heye. \u00c7ima? Ji ber nirx\u00ea \u00eensaniyet\u00ea bipar\u00eaze hat le dar xistin. Ji ber wisa j\u00ee hem\u00ee gel\u00ea her\u00eam\u00ea kur ereb suriyan \u00e7erkes hemi t\u00eade be\u015fdar b\u00fbn. Ew j\u00ee taybetmendiyeke k\u00fb ji hem\u00fb \u015fori\u015f\u00ea cihan\u00ea cudtir b\u00ea. Mirov kar\u00ea b\u00eaje \u015fori\u015fek k\u00fb nirx\u00ea civak\u00ea \u00ea hey ji n\u00fbve vej\u00een kirin u parastin. Hereks\u00ee j\u00ee hundir\u00ea w\u00ea \u015fore\u015f\u00ea de cih\u00ea xwe girt. \u00db geha astek ku terora he\u00ee mezin di c\u00eehan\u00ea de beranber\u00ee bisekn\u00ea ew j\u00ee \u00e7etey\u00ean dais b\u00fb k\u00fb h\u00eaz\u00ean weke arti\u015fa arev \u00fb arti\u015fa sur\u00ee nikar\u00eeb\u00fb beranber\u00ee wa \u00e7eteyan \u015ferr bike \u00fb silah daw\u00eat \u00fb baz dida \u00fb dirrev\u00een. Gel\u00ean her\u00eam\u00ea bi roh \u00fb perspektifa \u015fori\u015f\u00ea di rojava herkes\u00ea tev gerra \u00fb kar\u00eeb\u00fbn v\u00ea tar\u00eetiy\u00ea terora dais ml\u00ea cografik de wana tune bikin ji xwe h\u00een beranber\u00ee \u015faney\u00ean w\u00ea y\u00ea raza\u00eey berdewame. Di heman dem\u00ea de k\u00fb ka\u00ee b\u00ee t\u00eako\u015f\u00eeneke pirr mezin di qata suriy\u00ea de blieyz\u00ea rolek\u00ee pir mezin bleyz\u00ea ji ber k\u00fb mile xwe neda tu h\u00eaza di xeta civak\u00ea de di xeta azadkirina civak\u00ea de demiqrat kirina suri de gavek\u00ee pir mezin aw\u00eat. Heta niha j\u00ee deaw\u00eaj\u00ea lewma rast\u00ee pir \u00eari\u015f\u00ean dijwar hate kirin. Di ser\u00ee de \u00eari\u015fin dewleat turk a dag\u00eerker k\u00fb ji n\u00eedana 2017 ewe dest p\u00eakirn \u00fb heta roja \u00eeroj\u00ee berdewame. T\u00eako\u015f\u00eena gel\u00ea bak\u00fbr rojhilata sur\u00ee bi hem\u00ee milawe mil\u00ee siyas\u00ee esker\u00ee diplomas\u00ee berdewame. Roj bi roj j\u00ee dengvedana \u015fori\u015fa 19t\u00eermeh\u00ee li tevah\u00ee cihan\u00ea t\u00ea belav kirin.<\/p>\n<p style=\"direction: ltr;\"><strong>Qend\u00eel Pr\u00eass: Tevgera Rojava ya ku di bin nav\u00ea \u201cr\u00eaveberiya xweseriya demokrat\u00eek\u201d de hat avakirin, m\u00eena hem\u00fb tevger\u00ean civak\u00ee y\u00ean van sal\u00ean daw\u00ee li Rojhilata Nav\u00een \u00fb welat\u00ean din \u00ean c\u00eehan\u00ea, xwed\u00ee heman temaya rizgar\u00eexwaz \u00fb li dij\u00ee pergala abor\u00ee \u00fb siyas\u00ee ya desthilatdar b\u00fb. . Li gor\u00ee we \u015fore\u015fa Rojava xwed\u00ee \u00e7i taybetmend\u00ee \u00fb \u00eemkan\u00ean ku tevger\u00ean din li S\u00fbriy\u00ea \u00fb welat\u00ean din \u00ean her\u00eam\u00ea neb\u00fbn, heb\u00fbn?<\/strong><\/p>\n<p style=\"direction: ltr;\">ekrem Berekat: Niha ferq \u00fb cudatiya \u015for\u00ea\u015fa rojavay\u00ea kuristan \u00fb \u015for\u00ea\u015f\u00ean d\u00ee pir heye. \u00c7ima? Ji ber ber\u00ea ji xwe zem\u00eenek\u00ee w\u00ea \u015fori\u015f\u00ea heb\u00fb ew j\u00ee pi\u015ft\u00ea serhildana 2004 di qami\u015fl\u00fb zem\u00eanek\u00ee k\u00fb civak ji hem\u00ee mil\u00ee we xwe r\u00eexstin bike heb\u00fb. Di heman dem\u00ea de hevgirtina geler\u00ee b\u00eahtir xwrt kir. \u00db biratiya gela di navbera kurd ereb xirstiyan re roxm\u00ee hewldana rej\u00eema \u015fam\u00ea l\u00ea tevgerek\u00ee hevgirt\u00ee heb\u00fb. Ji lewma ferq \u00fb cudatiua w\u00ea ewe k\u00fb ne \u015fori\u015fek\u00ee k\u00fb t\u00eako\u015f\u00een dike ji ber b\u00ea deselatdar na \u015fori\u015fek\u00ee ji ber herkes di hundir civak\u00ea de bigh\u00ea maf\u00ea xwe \u00fb xwed\u00ee rol \u00fb xwed\u00ee misyon ji hem\u00ee mil\u00ee we \u00fb x\u00ear \u00fb be\u00ear\u00ean wilat bi ser herkes\u00ee de were bilavkirin ne ten\u00ea dest\u00ee h\u00eazek\u00ee ten\u00eade b\u00ea an neteweyek\u00ee ten\u00ea de b\u00ea. Na tes\u00ee w\u00ea p\u00eaw\u00eeste ji mil\u00ee hem\u00ee gel\u00ea her\u00eam\u00eawe wer\u00ea bir\u00eavebirin ewj\u00ee di r\u00eaya r\u00eavebery\u00ean xweser k\u00fb t\u00eane avakirn. Ji xwe heta niha 7 r\u00eaveber\u00ee hene ev j\u00ee ji ber hem\u00ee gel cih\u00ea xwe t\u00eade digr\u00ea roxm\u00ee evqas h\u00ear\u00ea\u015f\u00ean k\u00fb ser t\u00eane kirin \u00eari\u015f\u00ean hikumeta \u015fam\u00ea \u00e7etey\u00ean dais \u00fb dewlata turk roxm\u00ea hem\u00ee asteniyan di 2014an ve her\u00eam di dewrp\u00ea\u00e7ek\u00ee mezin de derbaz dibe l\u00ea kar\u00ee b\u00fb bim\u00een\u00ea ser p\u00eaya \u00fb t\u00eako\u015f\u00een\u00ea j\u00ee di heman dem\u00ea de bide me\u015fandin.<\/p>\n<p style=\"direction: ltr;\"><strong>Qend\u00eel Pr\u00eass: Yek ji gir\u00eengtir\u00een taybetmendiya jiyana li Rojava, \u015f\u00eaweya be\u015fdariya demokrasiy\u00ea ye, h\u00fbn v\u00ea p\u00eavajoy\u00ea \u00e7awa dinirx\u00eenin?<\/strong><\/p>\n<p style=\"direction: ltr;\">ekrem Berekat: Pirsgr\u00eaka rojhilata nav\u00een bi prisgr\u00eaka zihniyet \u00fb deselatdaruye. Ji lewma \u015fori\u015fa 19\u00ee t\u00eermeh\u00ea seresas\u00ea gohartina zihniyet\u00ea hat li dar xistin. Ew j\u00ee zihniyeta demoqratik k\u00fb bingeha xwe ji fikr \u00fb felsefeya r\u00eaber ebdola ocelan digr\u00ea. Gor\u00ee felsefa w\u00ee ev proje p\u00ea\u015f ket. \u00db di hundir w\u00ea de herkesek cih\u00ea xwe girt. Di baweriya min da di asta cihan\u00eada wek s\u00eestema bak\u00fbr rojhilata sur\u00ee tineye. Ji ber s\u00eestemeke k\u00fb cara yekem\u00eene jin cih\u00ea xwe di hundr\u00ea w\u00ea de digre \u00fb p\u00ea\u015fengtiya w\u00ea s\u00eestem\u00ea dik\u00ea. Di heman dem\u00ea de ciwan j\u00ee rolek\u00ee pir mezin dileyz\u00ea \u00fb civak j\u00ee bi hem\u00ee be\u015f\u00ea xwe bi netew \u00fb ol \u00fb baweriy\u00ee xwe hem\u00ee ser yek fikir \u00fb felsef\u00ee t\u00eako\u015f\u00een didene me\u015fandin. Ew j\u00ee parastina az \u00fb parastina nirx\u00ean civak \u00fb ol \u00fb baweriy\u00ean her kes\u00ee. Ji xwe her\u00ee mezin gel xwe gor\u00ee fikr \u00fb felsefeya gel\u00ean \u015fore\u015fger bi r\u00eaxstin dike. Yan\u00ee herkesek\u00ee p\u00eaw\u00eeste t\u00eako\u015f\u00een bike di qada bak\u00fbr rojhilata suriy\u00ea de. Em b\u00eajin gehaya asta k\u00fb t\u00ea xwestin na l\u00ea t\u00eako\u015f\u00een berdewame. Ji lewma her tim di gogertin \u00fb vegohertin\u00eada her\u00eam derbaz dib\u00ea. Dibe k\u00fb di p\u00eakan\u00eena w\u00ea de asteng\u00ee derkevin p\u00eaw\u00eeste di v\u00ea ml\u00eade r\u00eaveberiya rojava t\u00eako\u015f\u00een didine me\u015fandin. L\u00ea wek fikir di hem\u00ee cihan\u00ea de ez bawer dikim tuneye. Ji ber min got herkes di hundir w\u00ea de xwe digr\u00ea. Niha welat\u00ean d\u00ee r\u00eabaz\u00ean demoqrat\u00eek hene l\u00ea demoqrat\u00eekek\u00ee l\u00eebrale ne demoqrat\u00eekek\u00ee civakiye. Demoqratiya bak\u00fbr rojhilata sur\u00ee civakiye. H\u00eaza xwe ji civak\u00ea digr\u00ea. Di h\u00fbndir v\u00ea civak\u00ea de herkes xwe bi r\u00eaxstin dike. Di asta kom\u00een digh\u00ea mecl\u00ees dighe r\u00eaveberiya xoser \u00fb dighe asta her\u00ee j\u00fbr. Yan\u00ee herkes di h\u00fbnir w\u00ea de cih\u00ea xwe digr\u00ea.<\/p>\n<p style=\"direction: ltr;\"><strong>Qend\u00eel Pr\u00eass: Bi d\u00eetina \u015fore\u015fa jin\u00ea, jiyan \u00fb azadiy\u00ea li Rojhelat\u00ea Kurdistan\u00ea, rola \u015fore\u015fger\u00ee ya jinan li Rojava \u00e7awa b\u00fb?<\/strong><\/p>\n<p style=\"direction: ltr;\">ekrem Berekat: Ji bo pirsiyara \u00e7arem rola jin\u00ean rojava. Rast\u00ee j\u00ee rola wan min di hinek axaftin\u00ea xwe de j\u00ee bas\u00ee kir rolek\u00ee pir pir mezin leh\u00eest. Yan\u00ee di qada siyas\u00ee d\u00eeplomas\u00ee le\u015fker\u00ee civak\u00ee \u00fb xzemetgozar\u00ee j\u00ee roleke pir mezin leh\u00eest. Bi serk\u00ea\u015f\u00ee jin gelek operasyon\u00ea le\u015fke\u00ee hatin li dar xistin. Serke\u015fiya operasyona rizgarkirina reqa \u00fb minbic \u00fb koban\u00ea jin b\u00fb. M\u00eenaka w\u00ea j\u00ee ah\u00een m\u00eerkan b\u00fb. Di mila qada siyas\u00ee d\u00eeplomas\u00ee de j\u00ee jin rolek\u00ee pri mezin l\u00eest. M\u00eenak \u015feh\u00eed hevr\u00een xelef k\u00fb dema dewleta dag\u00eerker a turk \u00eari\u015f\u00ea rojavay\u00ea kir ji mile \u00e7etey\u00ean turk ve m\u00eenaka her\u00ee daw\u00ee \u00eari\u015f\u00ean ser qam\u015fl\u00fb hatin kirin. Di encama w\u00ea de hevseroka kantona qam\u015fl\u00fb \u00eesra derw\u00ee\u015f \u00fb c\u00eegrwa w\u00eana l\u00eema \u015fiwe\u00ea\u015f \u015feh\u00eed ketin. Ber\u00ee w\u00eana fermandara h\u00eaz\u00ean ant\u00ee terror jiyan r\u00fbd\u00fb endam\u00ea ypj\u00ea di s\u00eeha\u00ea da hate \u015feh\u00eed kirin. Ber\u00ee w\u00eana t\u00eako\u015f\u00eena jin le 2020 li koban\u00ea berpirsiyara kongra sitar \u015fehid ket. Ev asta k\u00fb toko\u015f\u00eena jin roleke pir mezin leh\u00eest \u00fb di \u015fore\u015fa 19\u00ea t\u00eermeh\u00eade rola w\u00ea berbi \u015fev b\u00ean di qada cihan\u00ea gi\u015ft\u00ee \u00fb b\u00fb m\u00eenak ji hem\u00fb jin\u00ee c\u00eehan\u00ea re. ew j\u00ee di bin slogan jin jiyan azad\u00ee de tevgera xwe da me\u015fandin. Ji lewma rast\u00ee \u00eari\u015f\u00ean pir dijwar hat bi taybet di mil\u00ea dewlata turk a dag\u00eerker ve. Jin di \u015fori\u015fa 19\u00ea t\u00eermeh\u00eade role sereke da ma\u015fandin lewma t\u00ea naskirn be nav\u00ea \u015fore\u015fa jin\u00ea.<\/p>\n<p style=\"direction: ltr;\"><strong>Qend\u00eel Pr\u00eass: Di van heftey\u00ean daw\u00ee de \u00ear\u00ee\u015f\u00ean art\u00ea\u015fa Tirk li ser her\u00eam\u00ean siv\u00eel \u00ean Bakur \u00fb Rojhilat\u00ea S\u00fbriyey\u00ea z\u00eade b\u00fbne, li gor\u00ee we b\u00eadengiya aktor\u00ean navnetewey\u00ee \u00fb her\u00eam\u00ee y\u00ean li her\u00eam\u00ea \u00e7i n\u00ee\u015fan dide?<\/strong><\/p>\n<p style=\"direction: ltr;\">ekrem Berekat: Raste \u00eari\u015f\u00ean ser bak\u00fbr rojhilata sur\u00ee z\u00eade b\u00fbne. Ev \u00eari\u015f di sala 2017an ve dest p\u00eakirye \u00fb b\u00ea navber heya roja \u00eero berdewam dikin. Carna z\u00eade dibin carna k\u00eam dibin. Ew j\u00ee gor\u00ee \u00eetfaq\u00ea n\u00eanetew\u00ee \u00fb bazar\u00ea k\u00fb t\u00eane kirin beranber\u00ee s\u00fbr\u00ee \u00fb rojhilata nav\u00een. Bi taybet bi rusiya re hevd\u00eetin \u00fb bazar kirin \u00fb \u00eari\u015f\u00ee efr\u00een kirin. Gel\u00ea efr\u00een \u00fb rojava berxwedaniyek\u00ee b\u00ea hempa da me\u015fandin. 57 roja dewam kir. Pi\u015ftre bi emr\u00eeka \u00fb h\u00eaz\u00ean b\u00een\u00ee re y\u00ea ewr\u00fbp\u00ee taybet bazar hatin me\u015fandin. \u00cari\u015f\u00ean ser gr\u00ee sip\u00ee \u00fb sere kaniy\u00ea kir. Ev \u00eari\u015f haya niha j\u00ee berdewamin. Ji lewma h\u00eaz\u00ean rojava \u00fb h\u00eaz\u00ean hey, \u00eed\u00ee nema baweriya wan bi wan h\u00eaz\u00ean garantor ya nawnetew\u00ee heye. Ji ber gor\u00ee berjewend\u00ee xwe tev digerin ne gor\u00ee berjewend\u00ee gel\u00ea her\u00eam\u00ea an gor\u00ee fikr \u00fb felsefeya her\u00eam\u00ea. Asta t\u00eako\u015f\u00een \u00fb berxwedana xwe b\u00eatir xurt dikin z\u00eadetir mile le\u015fker\u00ee ji be rev \u00eari\u015f werin seknandin. Raste dewleat turk \u00eari\u015f dik\u00ea l\u00ea beranber\u00ee w\u00ea j\u00ee berxwedaniyek\u00ee pir mezin t\u00ea me\u015fandin. Roj bi roj j\u00ee ev berxwedan\u00ee dighe asta her\u00ee j\u00fbr. Niha \u015fori\u015fa 19\u00ea t\u00eermeh\u00ea bi xuna deh hezar\u00ea \u015feh\u00eedan hate havakirin. Ev j\u00ee hem\u00ee gel\u00ean rojavay\u00eane. Gel\u00ea her\u00eam\u00ea bi \u00eesrare ev \u015fore\u015f ser bikev\u00ea. W\u00ea serbkiv\u00ea j\u00ee ji ber k\u00fb \u015fore\u00fbek\u00ee geleriya, \u015fore\u015fek\u00ee mil\u00ea xwe nade tu h\u00eaz\u00ean d\u00ee. Mile xwe dide h\u00eaz\u00ean xwe ya geler\u00ee. H\u00eaza xwe ya r\u00eaxstin\u00ee. Lewma di p\u00eelansaziy\u00ean gel\u00ean her\u00eam\u00ea de j\u00ee heye k\u00fb di sala p\u00ea\u015f\u00eea wa da daha b\u00eatir t\u00eako\u015f\u00een were me\u015fandin. Statuyek\u00ee navnetew\u00ee jo bo gel\u00ea her\u00eam\u00ea karb\u00ea bigr\u00ea \u00fb asta t\u00eako\u015f\u00een\u00ea deha blintir bike.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hevpeyv\u00eena taybet a Qend\u00eel Pr\u00eass\u00ea li gel rojnamevan\u00ea RojAvay\u00ea Kurdistan\u00ea, ekrem Berekat Qend\u00eel Pr\u00eass: Weke h\u00fbn j\u00ee dizanin, em di salvegera \u015fore\u015fa Rojavay\u00ea da ne, yekem ti\u015ft\u00ea ku h\u00fbn dixwazin bi me re li ser p\u00eavajoya \u015fore\u015fa Rojava biaxivin \u00e7i ye? ekrem Berekat: Weke h\u00fbn znin \u015fore\u015fa rojava dikeve sala xwe a 11hem\u00een de. \u015eori\u015fa &hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":859,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-857","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","","category-hevpeyvin"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/qandilpress.news\/kurmanci\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/857","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/qandilpress.news\/kurmanci\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/qandilpress.news\/kurmanci\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/qandilpress.news\/kurmanci\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/qandilpress.news\/kurmanci\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=857"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/qandilpress.news\/kurmanci\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/857\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":860,"href":"https:\/\/qandilpress.news\/kurmanci\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/857\/revisions\/860"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/qandilpress.news\/kurmanci\/wp-json\/wp\/v2\/media\/859"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/qandilpress.news\/kurmanci\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=857"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/qandilpress.news\/kurmanci\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=857"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/qandilpress.news\/kurmanci\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=857"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}